Larry Finnegan: My kind of country

Larry Finnegan (1938-1973) var en amerikansk sanger med stor suksess på 60-tallet. Han bodde mange år i Sveige, og døde av hjernesvulst i en alder av kun 34 år. Jeg har en LP med hitene hans, kjøpt på 60-tallet. Dette brukte vinylalbumet med countrylåter kom jeg over i bokbyen i Tvedestrand i sommer. Dessverre oppdaget jeg ikke at det var i dårlig stand. Låtene er bra, alle skrevet av ham selv, under hans egentlige navn John L. Finneran.

Gene Watson: Back in the fire/At last

Jeg har tidligere i denne bloggen skrevet om min store sans for Gene Watson. Derfor er det neppe overraskende at jeg har komplettert samlingen. Albumene Back in the fire fra 1989 og At last fra 1991 er nå utgitt på 1 CD. Det er bare å gi seg over, 20 flotte sanger som gjerne kan spilles daglig.

Claudia Scott: Let the ribbons fly

Claudia Scott (født 1957) har vært aktiv musiker i snart 50 år, så hun er godt kjent. Hennes nye album har fått svært gode kritikker. Jeg hadde likevel ikke planlagt å kjøpe albumet, men så hadde hun tilfeldigvis vært hos Cruisin' Records og signert plater like før jeg kom dit for en tid siden. Dermed var det gjort, og det var et kjøp jeg er glad for. Claudia har en meget flott stemme, og dessuten er hun en overraskende god låtskriver. Albumet er deilig å høre på, og som bonuslåt er det med en låt med faren hennes, Clive Scott. Det er en innspilling fra NRK i 1968, Lovesick blues. Flott!

Best of Jim Ed Brown/Jim Ed & Helen Cornelius: Greatest hits

Jim Ed Brown (1934-2015) er her hjemme best kjent som medlem i The Browns. Sammen med søstrene sine hadde han stor suksess, og låten Three bells ble stadig spilt på Ønskekonserten i NRK. Han hadde en lang og stor karriere som countrysanger. Han sang også mange dutter med Helen Cornelius (1941), og en samling av disse ble utgitt som "greatest hits" i 1981. Albumet er nå kommet på CD sammen med Best of Jim Ed Brown fra 1973. CD'en inneholder 20 vakre sanger. Smakebiten er vel den mest kjente låten med Jim Ed.

Michael Martin Murphey: Cowboy songs

Det finnes mange gamle cowboysanger, og noen av dem lever videre. Noen er til og med oversatt til norsk. Michael Martin Murphey (født 1945) er en countrysanger med flott stemme. Han har utgitt et album med 21 såkalte cowboysanger. Noen av dem er godt kjent, for eksempel Home on the Range, The Yellow rose of Texas og Red River Valley. Andre en mindre kjent. Det er et flott album, og smaksprøven er kalt Cowboy logic.

Bill Wyman and Bill Wyman's Rhythm Kings: (Si si) Je suis un rock star - The best of

80-åringen Bill Wyman trenger ingen presentasjon. Han var den eldste av medlemmene i The Rolling Stones, og etter at han overraskende sluttet i gruppa i 1993, har han brukt muligheten til å spille den musikken han helst vil spille. Han har gitt ut noen flotte soloalbum, men mest suksess har han hatt med Bill Wyman’s Rhythm Kings. Han har plukket musikere fra øverste hylle og reist rundt og holdt fantastiske konserter. Konserten i Oslo konserthus den 21.11.2014 er tidligere omtalt i denne bloggen. Jeg har nylig anskaffet dobbeltalbumet (Si Si) Je suis un rock star – The best of Bill Wyman and Bill Wyman’s Rhythm Kings. Albumet inneholder 37 låter og er så bra at det er vanskelig å velge en enkelt smakebit. Dette er en låt av J.J. Cale.

John Prine: For better, or worse

70-åringen John Prine er en historieforteller av rang. Det var skuffende at han på grunn av sykdom måtte avlyse konserten sin i Oslo for et par år siden. Men nå er det kommet et nytt album, hvor han synger duetter med noen av de beste, og ganske unge, countryjentene i Nashville. Albumet inneholder kun kjente coverlåter, og det er utrolig vakkert å høre på. PÅ smakebiten synger han en låt av Jessi Colter, sammen med Lee Ann Womack.

The Mavericks: Mono

Jeg blir alltid glad av å høre på The Mavericks. Det gjelder også dette flotte albumet fra 2015. Bandet ble startet i Florida i 1989, og spiller alt mulig, som americana, tex-mex, country, western swing og countrypop. De holdt opp noen år, mens frontmannen Raul Malo ga ut en rekke soloalbum. Nå er de heldigvis tilbake igjen. Det er vanskelig å velge smakebiten blant alle de gode låtene, men valget falt på denne (liveversjon).

Willie Nelson: For the good times/A tribute to Ray Price

Willie Nelson er 83 år gammel, men gir stadig ut nye plater. I år han har kommet med dette tributealbumet til kompisen Ray Price, som døde nylig. Albumet inneholder låter skrevet av kjente låtskrivere, blant annet Nelson selv. Willie synger som alltd følsomt og vakkert. Smakebiten er et låt skrevet av Roger Miller.

Brian Wilson i Oslo Spektrum 6.11.2016

Pet Sounds blir av mange kalt verdens beste popalbum. I år feirer albumet 50 år, og til tross for sin noe slitne kropp har Brian Wilson lagt ut på verdensturne for å spille albumet live. Søndag 6. november var han og bandet i Oslo Spektrum. Jeg tilstår at jeg kjøpte billetter umiddelbart etter at salget startet. Jeg var spent på forhånd, hadde hørt rykter om at dette ikke var så bra, men jeg ble fort beroliget. Konserten varte i to og en halv time, med en 20 minutters pause. Brian Wilson var selvsagt ikke alene, de var 11 mann på scenen. Selv om Brians to brødre er borte, og fetter Mike ikke var med, lever Beach Boys-sounden videre. Al Jardine har jo vært med Brian hele tiden, og hans sønn Matt sang fantastisk. Blondie Chaplin spilte fast med Beach Boys for ca 40 år siden, og har senere spilt med blant andre The Rolling Stones. Første del av konserten var en ren hitparade, som startet med California girls. De spilte også Brians første låt, nydelige Surfer girl, skrevet for 55 år siden. Sloop John B var en skikkelig høydare. Blondie Chaplin viste frem gitarspillet sitt skikkelig på Wild honey. Etter pausen spilte de hele Pet Sounds, og da siste låt Caroline,no var ferdig, forlot de scenen. De kom selvsagt tilbake, og da kom låter som Good vibrations, Barbara Ann, Help me Rhonda, Surfin’ USA og Fun, fun, fun. Gjett om det svingte. Selv om Brian sang litt surt, er han tilgitt. Han har jo laget denne fantastiske musikken. Han er popmusikkens Beethoven. Jeg er så glad for at fikk oppleve dette.

Paal Flaata: Come tomorrow

Paal Flaata (født 1968) har Norges flotteste stemme. Han har nå fullført en albumtrilogi med sanger av låtskrivere i toppklasse. Det var først Chip Taylor, deretter Mickey Newbury og nå Townes van Zandt. Albumet har fått så flotte kritikker at det nesten ike er mer å si. Tittellåten har han fremført live på TV sammen med datteren Maja. Hun synger også på albumet.

Diverse artister: Greeting from Nashville

Dette vinylalbumet fra 1976 fant jeg på loppis. Artig med en hilsen fra Nashville så kort tid etter at jeg var der. På albumet finnes både kjente og mindre kjente artister. Men det dreier seg om god, gammel countrymusikk. Fint album, dessuten i god stand. Smakebiten er med Brenda Lee, som var rockestjerne som tenåring.

The Beach Boys: 15 Big Ones

The Beach Boys trenger ingen presentasjon, og de er godt representert i platesamlingen min fra før. Dette albumet fra 1976 er nyutgitt på vinyl. Tittelen skyldes visstnok at albumet inneholder 15 låter. Over halvparten er coverlåter, og det er synd å si at dette albumet utmerket seg og er blant gruppas bedre. Uansett, det låter Beach Boys og det er gjerne godt nok. På denne låten har Dennis Wilson lead vocal. Låten er skrevet av Fred Parris. Det er vel innspillingen til The Five Satins som er best kjent, men også Dion & The Belmonts har en flott versjon.

Van Morrison: Astral Weeks

Det er ikke lett å sette Van Morrison (født 1945) i noen bås, han finner sin plass i alle sjangre. Van the Man, også kalt The Belfast Cowboy, er både sanger, låtskriver og musiker. Han har fått en rekke utmerkelser, og begynte å turnere alt som 17-åring. Midt på 60-tallet gjorde han suksess med bandet Them. Albumet Astral Weeks fra 1968 er i ettertid blitt kåret til et av tidenes beste album. Det er nyutgitt på vinyl, og jeg har følt at det manglet noe i platesamlingen. Albumet er annerledes, men samtidig svært vakkert å høre på. Mannen har ikke den mest følsomme stemmen, men det funker. Her er en smakebit.

Shakin' Stevens: Give me your heart tonight

Shakin' Stevens (født Michael Barratt i 1948 i Wales) er en rock'n roll sanger og låtskriver med stor suksess. Han kom med sitt foreløpig siste album i september 2016, 46 år etter debuten. Etter min mening er han noe underkjent som artist. Dette brukte vinylalbumet kjøpte jeg i sommer, det ble utgitt i 1982. Albumet inneholder skikkelig rock'n roll, samt en kul versjon av Que sera, sera.

Johnny Cash: Vol. 1 Folsom Prison Blues

Johnny Cash (1932-2003) trenger ingen presentasjon. Han har en enorm katalog, og denne engelske utgivelsen er fra 1969. Albumet inneholder flere av hans kjente sanger, ikke minst tittellåten og Cry cry cry, som var hans første plateinnspilling. Det er for tiden ikke mye vinyl å finne på loppis, men denne fant jeg heldigvis. Denne låten forbindes kanskje ikke med Johnny Cash, men han klarte den også.

George Jones: Why Baby Why

George Jones (1931-2013) er omtalt i bloggen tidligere. Han utga over 100 album, og dette compilationsalbumet er fra 1965. På den tiden hadde han piggsveis, noe som går frem av coveret. Halvparten av låtene skrev han selv.

Tony Joe White: Rain Crow

Tony Joe White (født 1943) er fra en bomullsfarm i Louisiana, og musikken hans kalles gjerne swamp rock. Han er en meget anerkjent låtskriver, og blant storhetene som har spilt inn hans sanger er Elvis, Brook Benton og Tina Turner. Hans katalog er meget stor, og jeg har kun noen få av albumene hans, men jeg setter desto større pris på dem. I år kom dette nye albumet, som er i kjent stil. Her er en smakebit.

Carl Mann: Rockabilly renaissance

Carl Mann signerte kontrakt med Sun Records allerede som 16-åring. Nå har han nettopp fylt 74 år og har utgitt et nytt album. Jeg hørte mye på låter som Pretend og Mona Lisa da jeg var tenåring. Carl Mann var også innom country, men det er nok rockabilly som ligger hans hjerte nærmest. Det viser også hans nye plate, som absolutt viser at alder kun er et tall. Dette er en tidligere innspilling.

Dan Fogelberg: The Innocent Age

Jeg ble først oppmerksom på Dan Fogelberg (1951-2007) gjennom albumet Motel California, satt sammen av Tom Skjeklesæther. Senere har jeg skaffet 2 fine album med denne flotte artisten (omtalt tidligere i denne bloggen). Dobbeltalbumet The Innocent Age fra 1981 kom jeg over på brukt vinyl i bokbyen i Tvedestrand i sommer. Det måtte bli med meg hjem. Behagelig og flott musikk!

Richie Furay: Seasons of change

Richie Furay (født 1944) har vært med i Buffalo Springfield, Poco og Souther Hillman Furay Band, noe som betyr at han er godt representert i platesamlingen min. Dette er det første soloalbumet jeg har med ham, fra 1982. Albumet inneholder religiøse sanger og er flott å høre på.

Ricky Skaggs: Don't cheat in our hometown

Ricky Skaggs (født 1954) er en amerikansk country og bluegrassmusiker som har 14 Grammy awards og en rekke andre utmerkelser. Han spiller mandolin, fele og gitar, synger, skriver låter og produserer. Dette albumet er fra 1987 og er herlig å høre på. Her er tittellåten.

Lyle Lovett: Lyle Lovett and his Large Band

Jge synes ikke det er lett å sette Lyle Lovett (født 1957) i en bestemt bås, selv om han som regel benevnes som countryartist. Han skriver de fleste av låtene selv, og jeg liker måten han synger på. Det er mye musikalitet i bandet hans også. Lovett gjør det også bra som skuespiller. Jeg har sett ham live, og ble ikke noe mindre fan av det. Dette albumet er hans tredje, fra 1989.

Elvis Presley: Way down in the Jungle Room

Det kommer stadig nyutgivelser med Elvis. Selv for en stor fan og beskjeden samler er det ikke mulig å skaffe alt. Akkurat denne utgivelsen var det imidlertid ingen tvil om at jeg måtte ha, på vinyl. Det doble albumet inneholder sanger som ble innspilt på Graceland i 1976, i det rommet som har fått navnet The Jungle Room. Det passet fint at albumet kom kort tid etter at jeg besøkte Graceland. Albumet inneholder forskjellige takes av låter som for det meste er utgitt tidligere.

The best of The Mad Lads

The Mad Lads var en rhythm & blues vokalgruppe fra Memhpis, Tennessee, som var aktiv i årene 1964-1972. Jeg kjøpte dette albumet da jeg besøkte Stax Museum of American Soul Music, og det er vel verdt å høre på.

Gene Watson: Barrooms & Bedrooms

Jeg har nettopp skrevet om Gene Watson på denne bloggen. Jeg måtte selvsagt skaffe meg også denne doble CD-en, som inneholder The Capitol & MCA Years, innspilt på 70- og 80-tallet. Her er mannens signaturlåt, i en liveversjon.

Patti LaBelle: Miss Soul

Patti LaBelle (født 1944) er en allsidig sanger og låtskriver, innenfor både R&B, soul, funk, disco mv. Hun er kanskje best kjent for låten Lady Marmalade, som også er med på dette albumet. Jeg velger en annen smakebit, hun er vel verdt å høre på.

Diverse artister: Take me to the river

Jeg kom meg ikke ut fra Stax Museum of American Soul Music uten å kjøpe med noen plater. Dette albumet inneholder musikk fra en dokumentarfilm om soulmusikken. Kjente soulartister synger sammen med yngre artister som er mer kjent for nyere musikk. Et skikkelig kult album. Her er Otis Clay.

Johnnie Taylor: Greatest hits Volume 1

Johnnie Taylor (1934-2000) var en av stjernene til Stax Records, og vi ble mer kjent med ham og hans musikk under besøket i Stax-museet i juni 2016. Selv om mange av hans låter finnes på mine soul-samlinger, kjøpte jeg med dette albumet, blant annet som et minne. Flott artist!

Isaac Hayes: Greatest hits

Isaac Hayes (1942-2008) var soul- og funkmusiker, plateprodusent, arrangør, komponist og skuespiller. I tillegg hadde han 11 barn. Han er vel mest kjent for tittellåten fra filmen Shaft. Hans gull-Cadillac er utstilt i Stax Museum of Amercican soul music. Før jeg forlot museet, kjøpte jeg selvsagt et album med denne kjempen.

The very best of Big Joe Turner

Big Joe Turner (Joseph Vernon Turner jr 1911-1985) sang med storband uten forsterker, såkalt blues-shouting. Han sang blues, men regnes også som opphavsmann til rock'n roll. Dette dobbeltalbumet inneholder 50 låter og gir et oversiktig bilde av mannens karriere. Han var virkelig Big.

Gene Watson: Ultimate collection

I det siste har jeg blitt skikkelig oppmerksom på Gene Watson (født 1943) fra Texas. Han har sunget siden han var barn, men var godt oppe i 30-årene før han bestemte seg for å bli profesjonell. Når han ikke opptrer eller holder konserter driver han fortsatt med mekking av bil, langt unna Nashvillelivet til mange andre countryartister. Han har svært gode låtskrivere og synger veldig bra. Han har en stor katalog som det ikke er aktuelt å skaffe. så jeg startet derfor med denne samlingen på 23 låter. More to come.

Charlie Rich: The early years/The Memphis sound

Charlie Rich (1932-1995) er omtalt tidligere i denne bloggen. Han blir ofte kalt countryartist, men sang også rockabilly, blues og soul. Disse 2 albumene fra 1974 er innspilt i Sun Studios og er nå utgitt på 1 CD. Tøffe saker.

Doug Sahm: Juke Box Music/The last real Texas blues band

Doug Sahm (1941-1999) var så absolutt en favoritt. Texaneren hadde en flott solokarriere, men er kanskje best kjent fra gruppene Sir Douglas Quintet og Texas Tornados. Han var mye i Skandinavia, noe låtene Meet me in Stockholm og Train to Trondheim er et resultat av. Disse to albumene fra henholdsvis 1989 og 1994 er nå samlet på en dobbel CD. Herlig musikk!

Orion: Rockabilly/Sunrise

Artisten Orion (1945-1998) har pussig nok gått litt under radaren min. Nå har jeg funnet ham, og han har en interessant historie. Stemmemessig lignet han svært på Elvis, og foreldrene hans hette Gladys og Vernon. Han ble født som Jimmy Hughes Bell, men ble adoptert bort og fikk navnet Jimmy Ellis. Han brukte imidlertid Orion som artistnavn, og opptrådte med maske. Denne CD-en inneholder albumene Rockabilly og Sunrise, begge innspilt i Sun Studios, henholdsvis i 1980 og 1979. I 1987 ble han beskyldt for å være politimann og skutt. Han var tilbake på scenen året etter. 12.12.1998 ble han drept under et ran, drapsmannen ble henrettet. Denne låten skrev han selv.

Joe Ely: Panhandle rambler

Dette albumet kom i 2015, og jeg har somlet litt med å skaffe det. Joe Ely (født 1947) er fra Texas. Han er sanger, låtskriver og gitarist. Stilen er allsidig, honky-tonk, Texas country, Tex-Mex og rock'n roll. I tillegg til solokarrieren er han medlem i The Flatlanders, sammen med Butch Hancock og Jimmie Dale Gilmore. Han har også skrevet filmmusikk. Panhandle rambler er etter min mening et meget flott album.

Steve Gibbons Band: Saints & Sinners

Steve Gibbons Band er tøffe. Steve Gibbons selv er 75 år og har vært aktiv musiker i mer enn 50 år. Dette albumet er fra 1981, og sammen med Down in the bunker mener jeg å ha det beste fra dette engelske bandet.

Narvel Felts: When your good love was mine

Narvel Felts (født 1938) var en stor countryartist på 1970-tallet, og er fortsatt aktiv. Hans falsett er godt kjent i miljøet. Dette albumet fra 1974 fikk jeg tak i på brukt vinyl, min første plate med Narvel Felts. Her er tittellåten.

John Conlee: American faces

John Conlee fyller 70 år denne måneden. Jeg har visst om ham lenge, men dette brukte vinylalbumet er den første platen jeg har med ham. Han er en countryartist med mange topplasseringer på listene. Han har en stemme som er lett gjenkjennelig. Albumet er fra 1987, og på coveret er han en ganske ung mann med bart.

Billy Swan: You're OK I'm OK

Billy Swan (født 1942) er kanskje best kjent som låtskriver (I can help), men han er også en flott artist med en stor katalog. Han finnes selvsagt i platesamlingen fra før, men dette brukte vinylalbumet fra 1978 passer godt inn. Jeg har stor sans for Billy Swan. Her er tittellåten.

Guy Clark: Old no 1/Texas cookin'

Guy Clark døde i Nashville 17. mai 2016, 75 år gammel. Han var en utrolig låtskriver, men fikk aldri den store suksessen som utøvende artist. Han hadde visstnok ikke radiostemme, og ble derfor lite spilt. Han er omtalt på denne bloggen tidligere. Hans to første album, fra 1975 og 1976, foreligger på 1 CD. Jeg har nylig anskaffet den, selv om jeg hadde mange av de beste låtene på andre album. Det er så utrolig mange bra låter på disse albumene at det er vanskelig å plukke en enkelt smakebit.

Jackson Browne

Dette albumet heter egentlig kun Jackson Browne, men har i tillegg fått påtrykket Saturate before using, og mange tror det er navnet på albumet. Jackson Browne (født 1948) er omtalt på denne bloggen tidligere. Han har norske besteforeldre og har vært mye i Norge. Dette er hans første album (1972), og i min samling finnes det nå 9 album med ham. Det tyder på at jeg liker musikken hans.

Iris DeMent: Infamous angel

Iris DeMent (født 1961) er nok en av de yngste artistene i platesamlingen min. Jeg har imidlertid hørte henne synge duetter med andre kjente artister, så det var på tide å høre nærmere på henne. Hun skriver egne låter, og smakebiten (en liveversjon sammen med Emmylou Harris) er den første hun skrev, 25 år gammel. Albumet er hennes første, og kom ut i 1992. Senere har det kommet 5 album, og hun er vel verdt å høre på.

Jimmy Buffett: Down to earth/High Cumberland jubilee

Jimmy Buffett (født 25.12.1946) er omtalt tidligere i denne bloggen. Han er musiker, forfatter, skuespiller og forretningsmann. Han er selvsagt også låtskriver, og låtene hans er fengende, ofte med morsomme tekster. Hans 2 første album er nå kommet på 1 CD. Down to earth ble utgitt i 1970. High Cumbrland jubilee ble innspilt i 1971, men utgitt først i 1976. Her er en smakebit.

The Grass Roots: Temptation Eyes

The Grass Roots er et amerikansk rockeband som ble startet i 1965. Bandet eksisterer fortsatt, men uten originalmedlemmer. Det er svært mange som har vært med i bandet i lengre eller kortere tid. Dette albumet inneholder 10 låter fra de første årene og er absolutt verdt å høre på.

Willie Nelson sings Gershwin

Willie Nelson trenger ingen introduksjon. Han fyller 83 år om noen dager, og han er stadig like aktiv. Han skriver som regel sine egne låter, men i 1976 kom albumet Stardust, som inneholdt kjente standardlåter. Som en slags oppfølger har han nå utgitt et album kalt Summertime, med sanger av George og Ira Gershwin. Som alltid låter det flott, og smakebiten er en duett med Sheryl Crow.

Loggins and Messina

Jim Messina (født 1947) og Kenny Loggins (født 1948) er begge kjente musikere med bakgrunn fra flere grupper. I perioden 1971-76 utga de som Loggins and Messina hele 6 studioalbum. Dette selvtitulerte albumet fra 1972 var det andre i rekken. I 2005 utga de et livealbum. De er også høyt respekterte låtskrivere. Denne låten spilte Elvis i en medley på flere av sine konserter.

Hank Williams jr.: 127 Rose Avenue

Hank Williams jr. er sønnen til den legendariske Hank Williams. Han står etter hvert trygt på egne ben med sin blanding av sørstatsrock, blues og tradisjonell country. Han er klart influert av sin far, men har et noe tøffere uttrykk. Dette albumet fra 2009 inneholder 11 låter, blant annet en av Hank senior. Jeg har et par album med Hank jr. fra før, og dette passer godt inn i samlingen.

The essential Jerry Reed

Jerry Reed (1937-2008) var gitarist, låtskriver, sanger og filmskuespiller. Han utga en drøss album og skrev låter som andre artister gjorde kjent. Hans mest kjente låt er nok Guitar man. Elvis spilte inn flere av låtene hans, og han benyttet av og til Jerry som gitarist. Låtene til Jerry Reed er mangfoldige, fra rolige ballader til både uptempo og snakkelåter. Denne samlingen er fra 1995. Her er en av de rolige låtene.

Glen Campbell: Meet Glen Campbell

Glen Campbell nærmer jeg 80 år og har en stor karriere bak seg. Jeg har tidligere skrevet om det siste albumet hans, som ble ferdig innspilt etter at han fikk diagnosen Altzeimer. Albumet Meet Glen Campbell kom i 2008 og inneholder sanger av kjente låtskrivere. Albumet ble nyutgitt i 2012 og inneholder også remixede versjoner av hans aller største hits. Dette er et helstøpt og flott album. Denne låten er skrevet av John Lennon og Yoko Ono.

John Anderson: Greatest hits

John Anderson (født 1954) har gått litt under countryradaren min. Jeg har visst om ham, men har ikke hatt noen plater med ham og heller ikke hørt på ham. Derfor plukket jeg opp denne greatest hits-samlingen fra 1984. Etter at ha spilt platen et par ganger, skjønner jeg godt at dette er en kar som har vært høyt opp på listene i mer enn 30 år. Han synger godt, og han skriver fine låter. På denne samlingen er det flest låter skrevet av andre, uten at det trekker ned inntrykket. Her er en liveversjon av hiten Swingin'.

Out of left field - Where soul meets country

Grensene mellom musikksjangre er langt fra tette. Derfor er det naturlig å like både soul, blues, country, rock'n roll mv. Det er laget et par album med countrylåter som har fått soulinnpaking, mens dette albumet går motsatt vei. Det inneholder 24 soullåter som er innspilt av countryartister, og det er ikke hvilke som helst artister det dreier seg om heller. Willie og Waylon synger for eksempel Dock of the bay. Dette er et flott og morsomt album som gir gode lytteropplevelser.

Don Williams: Visions

Don Williams (født 1939) er stor, ikke bare fysisk og med kraftig kinnskjegg. Han er spesielt stor som sanger. Hans myke bass-baryton er unik og vakker. Han er omtalt i denne bloggen flere ganger tidligere, og jeg nøyer meg med å si at dette albumet er fra 1978 og produsert av ham selv. Jeg har kjøpt det brukt på vinyl, uten en ripe.

Jerry Jeff Walker: Jerry Jeff

Jerry Jeff Walker (født 1942) er fra New York, men holder til i Texas. Han er sanger og låtskriver, og må sies å tilhøre outlawmiljøet innenfor countrymusikken. Han har blant annet skrevet verdenshiten Mr. Bojangles, gjort kjent av blant andre Sammy Davis jr. Dette albumet, som jeg kjøpte på bruk vinyl, utkom i 1978. Det inneholder 9 sanger av 9 forskjellige låtskrivere, blant annet Guy Clark og Rodney Crowell.

Dion: Sanctuary

Dion DiMucci (født 1939) er en svært allsidig artist, sanger og låtskriver, som fortsatt er aktiv. Han slo gjennom med doo wop (f eks Teenager in love), deretter ble det både rock og R&B, mens han i dag er å betrakte som bluesartist. Dette albumet kjøpte jeg på pent brukt vinyl i Edinburgh. Albumet er fra 1971 og inneholder både studioinnspillinger og liveopptak. Bluesversjonen av The Wanderer, hans store hit fra 1961, er kjempetøff. Det samme er liveversjonen av Ruby baby, en hit fra 1962. Jeg skulle gjerne hatt alle platene til Dion.

Townes van Zandt: Our mother the mountain

Townes van Zandt (1944-1997) var sanger og låtskriver innenfor blues, folk og country. Han etterlot seg en omfattende katalog med flotte sanger. Tekstene hans er nokså mørke, noe hans eget liv også var. Han slet med rus- og helseproblemer og var bipolar. Dette albumet var hans andre og kom i 1969. Townes van Zandt har satt dype spor etter seg i musikkens verden.

Poco: Under the gun

Countryrockbandet Poco ble dannet i 1968 av Ritchie Furay, Jim Messina og Rusty Young, etter at Buffalo Springfield ble oppløst. Gruppa eksisterer fortsatt, og i disse årene har mange musikere, både kjente og mindre kjente, vært innom gruppa. Rusty Young er fortsatt med, som den eneste som har vært i gruppa hele tiden. Dette albumet, som jeg kjøpte på brukt vinyl i Edinburgh, ble utgitt i 1980. Alle låtene er skrevet av Paul Cotton og Rusty Young, og de deler på å synge lead vocal. Helt grei countryrock.

Linda Ronstadt: Prisoner in disguise

Lille søte Linda med den fantastiske stemmen fyller 70 år den 15. juli 2016. Dessverre synger hun ikke lenger, hun fikk diagnosen Parkinson for noen år siden. Trist! Dette albumet ble produsert av Peter Asher i 1975, og jeg kjøpte det på brukt vinyl i Edinburgh. Det var hennes sjuende album, og det kom mange flere. Låtene på albumet er skrevet av størrelser som Neil Young, Dolly Parton, Smokey Robinson med flere. Tittellåten er skrevet av John David Souther, en annen av mine musikalske helter. Rett og slett et flott album. Her er tittellåten.

Oslo Konserthus: Elvis! En storslått hyllest til Elvis

Den 12. februar 2016 hadde Ailen og jeg en flott opplevelse i Oslo Konserthus. Telemarksguttene Stephen Ackles (født 1966), Paal Flaata (født 1968) og Vidar Busk (født 1970) holdt en konsert som de har kalt Elvis! En storslått hyllest til Elvis. Det var første gang jeg så dem på scenen, men jeg har jo soloplater med dem alle 3. Flaata har kanskje landets flotteste sangstemme. Ackles overrasket egentlig med en mye kraftigere stemme enn jeg var klar over, og Busk imponerte med sitt gitarspill. Dessuten var bandet og koret helt topp. Tor Andersen bandt konserten sammen på en ypperlig måte. Kjente og kjære låter ble fremført så flott at det var rørende. Gutta har for øvrig utgitt en plate med samme navn, og den har jeg selvsagt sikret meg. Her er de fra Sommeråpent i Farsund.

Jack Scott: Way to survive

Jack Scott ble født som Giovanni D. Scafone i Windsor, Ontario, Canada den 27. januar 1936. Som så mange artister på den tiden begynte han med rockabilly og endte opp med countryrock og country. Han hadde noen kjempehits rundt 1960, nevnt tidligere i denne bloggen. I 2015 kom hans første nye album på ca 50 år, ganske utrolig. Det ble innspilt i Finland i 2013 og 2014, med finske musikere. Jack Scott har åpenbart tatt vare både på seg selv og stemmen, for dette albumet er svært så flott. Jeg har det på vinyl. Tittellåten er skrevet av låtsnekkeren Hank Cochran. Her er en smakebit.

Bruce Hornsby: Playlist: The best of Bruce Hornsby

Bruce Hornsby (født 1954) er sanger, pianist og låtskriver. Han er svært allsidig når det gjelder musikkstil. Han har vunnet en Grammy og har spilt 100 konserter med The Greatful Dead. Han har også samarbeidet mye med bluegrassmusikeren Ricky Skaggs. Bruce Hornsby kalte opp sønnene sine etter Leon Russel og Keith Jarret. Dette albumet fra 2010 inneholder 15 låter fra forskjellige album.

Roy Orbison: One of the lonely ones

Roy Orbison (1936-1988) trenger neppe noen nærmere presentasjon. Dette albumet ble innspilt i 1969, kort tid etter at hans kone Claudette døde i en motorsykkelulykke og hans 2 sønner døde i en husbrann. Albumet ble imidlertid ikke utgitt før 4. desember 2015,det ble betraktet som bortkommet. Flott album på vinyl!

Dan Fogelberg: Playlist: The very best of Dan Fogelberg

Dan Fogelberg (1951-2007) var amerikaner av svensk avstamming. Han var såkalt multiinstrumentalist, sanger og låtskriver. Han var influert av folk, pop, rock, jazz, klassisk og bluegrass. Han utga 14 studioalbum, og dette samlealbumet inneholder 14 låter fra forskjellige album. Siste siste 3 år levde han med prostatakreft. Hans sanger er svært behagelige å høre på. Denne låten er fra albumet The innocent age.

Danny & The Juniors: Greatest hits

Danny & The Juniors er en doo-wop og rock’n roll gruppe som har holdt det gående siden 1955. De var opprinnelig 4 unge gutter fra Philadelphia, og 2 av dem er fortsatt aktive i gruppen. Frontmannen Danny Rapp døde allerede i 1983, etter å ha skutt seg selv i hodet. Gruppas aller største hit var At the hop, som spilles på radio den dag i dag. Dette doble albumet inneholder 30 svingende låter.

Billy Joe Shaver: Tramp on your street

Billy Joe Shaver (født 1939) er en ekte outlaw fra Texas. Han er en meget god historieforteller, og han har også opplevd mye selv. Så sent som i 2014 kom han med et nytt studioalbum, som er svært så bra. Albumet Tramp on your street er fra 1993, og inneholder 2 duetter med Waylon Jennings og 2 med Brother Phelps.

Marty Stuart: Let there be country

Det er ikke så lenge siden jeg skrev om Marty Stuart, og nå er han her igjen. Dette albumet er fra 1992 og inneholder 10 flotte låter. Han har skrevet 2 av låtene selv, og han har også med en låt av bluegrasskjempen Bill Monroe. Denne låten er imidlertid skrevet av Merle Haggard.

George Hamilton IV: I know where I'm going. The very best of the early years 1956-1962

George Hamilton IV (1937-2014) var etter min mening en av de store countryartistene. Som så mange andre begynte han som popsanger, med flere låter av John D. Loudermilk. På 70-tallet var han den mest populære countryartisten over hele Europa, og han var selvsagt like populær i hjemlandet USA. Min første vinyl med George IV ble kjøpt allerede på 60-tallet, og det har blitt flere etter hvert. Denne doble CD'en inneholder flere album fra starten av karrieren, On Campus, Sing me a sad song (a tribute to Hank Williams og To you and Yours, samt en rekke singler. Smakebiten er en Loudermilklåt som jeg liker godt.

Wilson Pickett: I'm in love

Wilson Pickett (1941-2006) ble ikke mer enn 64 år gammel, men satte dype spor etter seg i musikkhistorien. Hans store låter Mustang Sally (skrevet av Mack Rice) og In the midnight hour (skrevet av Pickett og Steve Cropper) spilles stadig på radio, og de spilles fortsatt inn av mange artister. Albumet I'm in love er fra 1967. Tittelmelodien er skrevet av Bobby Womack.

Porter Wagoner: The essential Porter Wagoner

Jeg mener å huske at den første låten jeg hørte med Porter Wagoner var hans versjon av Green, green grass of home. Porter Wagoner (1927-2007) var en av tidens store countrystjerner. Han hadde sitt eget TV-show, og han samarbeidet i mange år med Dolly Parton, men også med mange andre kjente artister. Han har etterlatt seg en stor katalog, og det året han døde kom hans siste album, Wagonmaster. Albumet The Essential inneholder 20 av hans mest kjente låter, noen av dem skrev han selv.

Ned Miller: From a Jack to a King

Jeg har alltid ønsket meg et album med Ned Miller. I 2015 kom det endelig et samlealbum med 29 flotte låter. Ned Miller er 90 år gammel og hadde en relativt kort karriere fra 1956 til 1970. Han er nok best kjent for From a Jack to a King, som raskt solgte 2 millioner eksemplarer da den kom ut i 1963. Miller var en ypperlig låtskriver, og jeg har også en single med ham fra midten av 60-tallet. Jeg har også en single med Hank Snow, som synger Ned Millers The man behind the gun, en plate med et flott cover. Det er avslappende og vakkert å høre på Ned Miller.

The best of The Isley Brothers

The Isley Brothers ble startet av 3 brødre Isley i 1954, og gruppen er fortsatt aktiv. Den har med få unntak bestått av medlemmer fra familien Isley. Deres første store hit var Shout, som også Lulu hadde stor suksess med. De hadde også stor suksess med Twist and shout, som de riktignok ikke skrev selv. De startet med å synge doo-wop, men etter hvert har de dekket de fleste musikkstiler innenfor populærmusikken. Denne gruppen hører absolutt med i en platesamling, nå er den også i min.

Vern Gosdin: Country

Vern Gosdin (1934-2009) har gått litt under radaren min. Jeg hadde jo hørt både om ham og The Gosdin Brothers, men jeg hadde ikke hørt noe på ham. Det burde jeg ha gjort, han ble gjerne kalt The Voice. Jeg måtte selvsagt ha en plate med ham, og valget falt på denne, som inneholder noen av hans største hits.

Vince Gill: Country

Vince Gill er relativt ung til å finnes i min platesamling. Han ble født i 1957 og er en sanger, låtskriver og multiinstrumentalist som jeg har stor sans for. I 70-årene var han frontmann i den kjente countryrockgruppen Pure Praire League, og han har fått en masse utmerkelser. Han blir også ofte benyttet som programleder i TV-show. Han er absolutt av de beste "yngre" countryartistene, og en fornøyelse å høre på.

Waylon Jennings: Are you ready for the country

Waylon Jennings (1937-2002) trenger neppe noen presentasjon her. Han var en av de store, med en meget stor katalog. Dette albumet er fra 1976, og tittellåten er skrevet av Neil Young. En annen kjent låt på albumet er Can't you see. Originalen er med Marshall Tucker Band. Jimmy Webbs MacArthur Park er også på dette flotte albumet. Denne låten er vel mest kjent med Dr. Hook.