Vamp: I full symfoni II - med KORK

Jeg hadde en gang en sjef fra Haugesund som alltid sang i festlig lag. Han var en stor fan av Vamp. Jeg har ikke fulgt denne gruppen spesielt, men har hørt litt på Månemannen-albumet.

Den nye vokalisten heter Paul Hansen. Han sang i kirken i min sønn Tommys bryllup, og jeg lovte ham å kjøpe det neste Vamp-albumet. Nå er det i boks, og det er et meget flott konsertalbum, hvor også gruppas kjempehit Tir N'a Noir er med.

The Band: Rock of ages

The Band kalte seg opprinnelig The Hawks og spilte sammen med rockabillystjernen Ronnie Hawkins. Senere jobbet de mye sammen med Bob Dylan. Jeg tror jeg har alle studioplatene til The Band, inkludert The last waltz, hvor flere artister deltar. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å anskaffe livealbumet Rock of ages, men så kom det på tilbud på Platekompaniet, og dermed var det gjort. Albumet består av 2 CD'er, hvorav den ene inneholder innspillinger som ikke har vært utgitt tidligere, blant annet 4 spor sammen med Dylan. Er du fan av The Band, så må du nok ha denne også.

Robert Plant: Dreamland

Jeg var vel aldri noen stor Led Zeppelin-fan, selv om jeg ikke kunne unngå Stairway to heaven. Jeg har imidlertid mer og mer fått sansen for Robert Plant, som nå er 62 år og har eldes med verdighet. Han synger nå mye mer enn han skriker. Albumet Dreamland er fra 2002 og var nylig på billigsalg på Platekompaniet. Veldig fin plate !

Fra før har jeg Sixty six to Timbuktu (very best of) fra 2003 og Mighty rearranger fra 2005. Og selvsagt har jeg Raising sand fra 2007, sammen med Alison Krauss. Jeg var også på konserten i Oslo Spektrum

Dillard & Clark: The fantastic expedition of Dillard & Clark/Through the morning, through the night

Dette er en blanding av bluegrass, country og countryrock. Doug Dillard (1937) kom fra The Dillards og er en ypperlig banjospiller. Gene Clark (1944-1991) var vokalist i The Byrds i 1964-66, men som låtskriver kom han litt i skyggen av andre profilerte musikere i dette fantastiske bandet. Han fikk en form for oppreisning gjennom soloalbumet No other som kom i 1974. Det albumet er et must for musikkelskere.

Jeg er ytterst svak for musikken til The Byrds, og har 14 album med dem. Videre har jeg en god del fra enkeltpersoner i bandet, som Gram Parsons, Chris Hillman og David Crosby.

Dillard & Clark ga ut 2 album, nemlig The fantastic expedition of Dillard & Clark i 1968 og Through the morning, through the night i 1969. Disse albumene er samlet på en CD, som nylig er kommet i min besittelse. CD’en inneholder 23 fantasiske låter, de fleste skrevet av Gene Clark. Dillard har vært med på å lage 5 av låtene, mens Bernie Leadon (kjent fra The Eagles og The Flying Burrito Brothers) har vært med på 6 av låtene.

Albumet inneholder en bra versjon av Elvis-hiten Don’t be Cruel, en av få låter Elvis laget selv, sammen med Otis Blackwell. Det er også en nydelig versjon av Lennon/McCartneys Don’t let me down, og So sad av Don Everly. Jeg syntes å kjenne igjen låten Polly, og det viser seg at den finnes på superalbumet Raising sand med Robert Plant og Alison Krauss. Tittellåten fra det andre albumet er kanskje den flotteste på hele skiva.

Bedre kan det vel nesten ikke bli.

Elton John/Leon Russel: The Union

Dette albumet er et spennende og vellykket prosjekt. Elton John (1947) laget etter min mening sin beste musikk på 70-tallet. Senere ble han litt sviskete og svulstig. Nå ser han ut til å være tilbake, både med god rock’n roll og jordnære ballader. Leon Russel (1942) har alltid vært en litt mystisk figur i musikkbransjen, men han har hele tiden vær der, nesten overalt. Han har laget låter som Delta Lady (en hit med Joe Cocker) og A song for you (nyinnspilt med Neil Diamond), og når han synger flott country kaller han seg Hank Wilson.

Dette albumet er produsert av T Bone Burnett, som gjestet Oslo sammen med Robert Plant og Alison Krauss for et par år siden. Kjempekar. Albumet består av 16 nyskrevne låter (tror de er nye), hvorav de fleste er skrevet av Elton John og Bernie Taupin. Leon Russell har skrevet 3 alene og synger en av dem alene. T Bone har vært med og skrevet 2 låter, og Leon og Bernie har skrevet en låt sammen.
Alle låtene er fine, og selv om When love is dying kanskje er litt svulstig, er den flott. Elton John synger bedre enn på lenge. En rekke toppmusikere deltar.

Hør selv !

Elvis Presley: Elvis at Sun

Jeg har ikke telt Elvis-platene mine i det siste, men det er nok over 100 (alt er registrert i databasen min). Alle vet at det hele startet hos Sam Phillips i Sun studioet. Det er noe spesielt med Sun-innspillingene. Låtene på dette albumet ble innspilt i 1954-55, og stemmen til Elvis er både sår og sterk. Albumet inneholder 19 låter og er utrolig vakkert.

REO Speedwagon: The Hits

REO Speedwagon ble etablert i 1967, og i begynnelsen av 80-årene var de et av de store stadionbandene sammen med Styx og Journey. De er fortsatt aktive, og den største hiten deres var vel Keep on loving you, skrevet av Kevin Cronin, som var bandets frontmann en periode. Jeg hadde albumet Building the bridge (1996) fra før, men følte at denne samlingen med hits måtte inn i min samling også. Et godt valg.

Dolly Parton: My Tennessee mountain home

Dolly Rebecca Parton er mye mer enn store pupper og blonde parykker. Hun utga sitt første album som 17-åring og har skrevet utrolig mange flotte sanger. Dessuten synger hun bedre enn de fleste, som en fugl med gullstemme, har noen sagt. Dette albumet er fra 1973 og er meget personlig. Det inneholder sterke minner fra hennes fattige oppvekst i østre Tennessee, og hennes forhold til foreldrene og resten av familien. Dette albumet er rørende og vakkert.

Jeg har en del både nytt og gammelt med Dolly Parton. Jeg nevner albumene Joshua (1971), Coat of many colors (1971) og Backwoods Barbie (2008). Videre samleplatene Jolene – her greatest hits (1998) og Greatest hits (1992). I serien All American country har jeg en duettplate med Porter Wagoner, og jeg har begge albumene til Trio, som besto av Emmylou Harris og Linda Ronstadt i tillegg til Dolly. Dessuten dukker hun opp på en rekke samleplater.

Waylon Jennings: Ol' Waylon

For mange er Waylon Jennings (1937-2002) best kjent som medlem av supergruppen The Highwaymen. Han hadde imidlertid en lang karriere før dette, og sto litt på utsiden av det etablerte countrymiljøet, en såkalt outlaw. Det er mange som ikke vet at han skulle vært med flyet som styrtet i Clare Lake den 3. februar 1959, hvor blant andre Buddy Holly omkom.

Det er mye Waylon i min samling, men dette albumet fra 1977 er spesielt bra. Luckenbach, Texas er en utrolig kul lån. Han har videre med en Elvis-medley skrevet av Arthur Crudrup, nemlig That’s all right og My baby left me. Andre låter er Lucille, som vi kjenner med Kenny Rogers, og Sweet Caroline av Neil Diamond, som Elvis hadde en kjempeversjon av. Den nydeligste låten på plata er imidlertid Till I gain control again av Rodney Crowell. Selveste The Walker Brothers har spilt inn den (albumet If you could hear me now). Anbefales sterkt !

Emmylou Harris: Anthology: The Warner/Reprise years

Det hevdes at det var Chris Hillman og Gram Parsons som ”oppfant” countryrocken etter at de sluttet i The Byrds og startet The Flying Burrito Brothers. Gram Parsons samarbeidet mye med Emmylou Harris, hun med den klokkeklare stemmen. Hun ble født i Birmingham, Alabama den 2. april 1947. I hennes band kalt The Hot Band spilte blant andre Elvis-musikerne James Burton og Glen D. Hardin, Cash-svigersønnen Rodney Crowell og countrystjernen Ricky Skaggs.

Emmylou Harris har utgitt en rekke flotte album. Jeg hadde fra før Elite Hotel fra 1975, Spyboy fra 1998 og All I intended to be fra 2008. I tillegg har jeg duettplaten med Mark Knopfler fra 2006, All the roadrunning.Boksen Anthology: The Warner/Reprise years er fra 2001 og inneholder 44 låter, blant annet duetter med Roy Orbison og Don Williams. En helt utrolig flott samling !

Jerry Lee Lewis: Mean old man

I 2006 kom det ypperlige albumet Last man standing, hvor The Killer sang duett med en rekke store stjerner. Nå er oppfølgeren kommet, og den er utrolig bra. Rockefoten vibrerer, og plata kan spilles om og om igjen. Førstkommende onsdag fyller Jerry Lee 75 år, og han er utrolig vital. Vi vet jo godt at han ikke alltid har levd noe sundt A4-liv. Denne gangen har han med seg blant andre Stones-gutta Jagger, Wood og Richards, samt Eric Clapton, James Burton, Ringo Starr, John Fogerty, John Mayer, Willie Nelson, Tim McGraw og Sheryl Crow.Tittellåten er skrevet av Kris Kristofferson. Løp og Kjøp !

Vinyl fra loppis

I helgen var det loppemarked på Bøler skole. Utvalget av LP-plater var ikke direkte imponerende, men jeg fant noen brukbare likevel. 4 plater til kr 50,- er en ok handel. Moods av Neil Diamond har jeg på CD, men LP'en så nesten ubrukt ut og vil sikkert like seg på min nye platespiller. Dessuten vanket plater med Bellamy Brothers og Demis Roussos, samt en samling gode, gamle c&w-låter med artister fra min ungdom (Don Gibson, Hank Snow, Hank Locklin, Skeeter Davis med flere).

Frank Zappa & The Mothers of Invention: Cruising with Ruben & The Jets

Frank Vincent Zappa (1940-1993) var en spennende artist som har utgitt flere album enn de fleste. Han har vært fraværende i min samling inntil nå. Jeg måtte rådspørre en ung Zappa-spesialist når jeg skulle velge i Zappa-katalogen, og han anbefalte dette albumet. Bakgrunnen var nok hans smule kjennskap til min musikksmak. Dette albumet er fra 1968 og var Zappa femte studioalbum. Jeg ble gledelig overrasket, for dette er skikkelig god doo wop, med Ray Collins som hovedvokalist. Jeg er meget glad i doo wop, og dette er et meget kult album som anbefales til alle musikkvenner.

Loggins & Messina: Full sail

Kenny Loggins (1948) var låtskriver for Nitty Gritty Dirt Band. Jim Messina (1947) var med i Poco, Buffalo Springfield og Love.45. I perioden 1972-76 utgav de en rekke album under navnet Loggins & Messina. De hadde stor suksess, og Loggins var virkelig en superstjerne i USA på 70- og 80-tallet. Jeg kommer til å anskaffe flere av denne duoens plater. Jeg har allerede en samleplate med Kenny Loggins som soloartist. Meget bra.

Billy Fury: The rocker

Billy Fury (1940-1983) het opprinnelig Ronald William Wycherley og var fra Liverpool. Han var den første britiske rockestjernen som laget egne låter. Han var en stor Elvis-fan, og på dette albumet finnes Just because og That's all right, som var store hits med Elvis. Hans egne Colette og That's love er kjempefine låter. Han har coole versjoner av I'm moving on av Hank Snow og Sweet little sixteen av Chuck Berry. Hans meste kjente hit er Halfway to paradise, som jeg har på et annet album.

Billy Fury gikk i paralellklassen til Ringo Starr, spilte sammen med Marty Wilde og hadde Georgie Fame i bandet sitt. Han hadde flere hits enn Beatles på 60-tallet. Hans gruppe The Four Jays ble senere The Fourmost. Som barn hadde han giktfeber og sa en gang at han håpet å bli 30 år. Han ble 43, et år mer enn det store forbildet sitt.

Buffalo Springfield: Last time around

Med medlemmer som Neil Young, Richie Furay, Jim Messina og Stephen Stills, er det naturlig å kalle Buffalo Springfield en supergruppe. Den eksisterte kun et par år (1966-68) og gav ut 3 studioalbum. Det var Buffalo Springfield i 1966, Buffalo Springfield again i 1967 og Last time around i 1968. Det er dessuten utgitt et par samlinger, hvorav jeg har den som heter Retrospective: The best of Buffalo Springfield.

Disse gutta har samarbeidet mye etter at gruppa ble oppløst. Jeg minner om Crosby , Stills, Nash & Young. Messina og Furay startet Poco, og Messina slo seg senere sammen med Kenny Loggings i Loggins & Messina. Furay startet senere The Souther Hillman Furay Band sammen med John David Souther og Chris Hillman.

Alle disse gutta er blant mine største favoritter.

Dusty Springfield: Dusty in Memphis

Dusty Springfield (Mary Isabel Catherine Bernadette O'Brien) var en av verdens beste sangerinner. Hun døde 2. mars 1999, like før hun skulle fylle 60 år. Dette albumet er meget anerkjent. Det inneholder 11 låter, men som bonus er 8 av låtene også med i monoutgave. Dette er stemningsmusikk, som gjerne kan nytes sammen med en god rødvin og andre herligheter.

Neil Young: Comes a time

Neil Young har utgitt så mange plater at jeg ikke ser noe poeng i å satse på komplett samling. Jeg mener selv jeg har de aller beste allerede, og denne her fra 1978 passer godt inn i min samling.

"Nye" plater

Sommeren startet med en rekke godbiter som jeg velger å nevne uten kommentarer.

John David Souther: John David Souther (1972)
John Prine: Diamonds in the rough (1972)
Jackson Browne: Late for the sky (1974)
Jackson Browne: The pretender (1976)
Jimmie Dale Gilmore: Spinning around the sun (1993)
Lucinda Williams: Little honey (2008)

The Animals: The complete Animals

Jeg hadde ganske mye Animals fra før, men denne boksen med 41 låter måtte jeg bare ha. Den inneholder samtlige Animals-låter produsert av Mickie Most. The Animals var et ypperlig band som kanskje ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, i skyggen av et par kjente band fra Liverpool. Selv var de fra Newcastle, og ingen band på den tiden hadde en så ypperlig vokalist som Eric Burdon. Det opprinnelige bandet ble oppløst samme år som Led Zeppelin ble startet, så jeg har mine ord i behold. Du verden for noen musikere !

Bob Seger: Early Seger vol. 1

Bob Seger, født 1945, er ufortjent lite kjent i Norge og i resten av Europa. Det skyldes delvis at han ikke har holdt noen konserter på denne siden av dammen, angivelig på grunn av flyskrekk. Bob Seger er en av mine absolutte favoritter, en skikkelig rocker som også har noen sugende ballader. Han lager sine egne låter, men har også sunget inn sanger av f eks Chuck Berry og Jeff Barry.Jeg har 10 album med Bob Seger, inkludert en Greatest hits-samling. På Early Seeger synger han blant annet Tim Hardins kjente If I were a carpenter. Jeg tillater meg faktisk å kalle en størrelse som Bruce Springsteen for en Bob Seger light. Anbefales.

The Ozark Mountain Daredevils: The millenium collection

Det er ikke lett, og heller ikke riktig, å skille de forskjellige musikksjangerne. Musikken er så mangesidig, noe countryrocken er et bevis på. Den er en blanding av både country og rock, også påvirket av rockabilly. På 70-tallet var The Ozark Mountain Daredevils en av de ledende countryrockgruppene. Musikken deres er både småruskete og fengende. Denne samlingen inneholder låter fra 4 album, hvorav nordmannen Rune Walle (Hole in the Wall) medvirker på 2. Han spiller gitar og synger på Men from earth, og på Don't look down spiller han gitar, sitar og banjo. Denne gruppen hører etter min mening med i enhver anstendig platesamling.

Lonnie Donegan: King of skiffle

Fra Radio Lux-tiden i tenårene husker jeg godt de kule låtene Does your chewing gum lose its flavour (on the bedpost over night) og My old man's a dustman. Lonnie Donegan (1931-2003) oppfant sin egen musikksjanger, nemlig skiffle. Han "spritet" opp gamle trad.låter og laget egne låter. Du blir glad av å høre på Lonnie Donegan, og det var herlig å endelig få en samling av hans beste låter på plass i hylla.

Clyde McPhatter: The essential collection

Jeg husker Clyde McPhatter (1932-1972) fra tiden jeg hørte på Radio Lux mens jeg gikk på realskolen, og låten som festet seg i hodet mitt var Lover please. I ettertid har jeg jo funnet ut av denne låten er skrevet av Billy Swan, som kun er 3 år eldre enn meg. Rart å tenke på. Etter å ha vært med i gruppen The Dominoes startet Clyde The Drifters, som fortsatt eksisterer. Han var forsanger i gruppen frem til han reiste i det militære. Ny forsanger ble Ben E. King (Stand by me). Clyde McPhatter hadde en meget flott stemme, og en av hans store fans var Elvis Presley. Dette er nok litt av årsaken til at Elvis spilte inn Money honey, Such a night og Without love. Clydes versjoner av disse sangene er med på denne flotte samlingen

The essential guide to American roots

Jeg er svært glad i den ekte rootsmusikken, og Platekompaniet har nå nærmest gitt bort denne boksen som består av 3 CD'er med i alt 42 låter. Samlingen omfatter gode, gamle bluesartister som Robert Johnson, Howling Wolf og John Lee Hooker, "gamle" countryartister som Hank Williams, Dolly Parton og Johnny Cash, samt nyere artister som Ryan Adams, Steve Earle, Chris Hillman og Lucinda Williams. Jimmie Dale Gilmores versjon av Greatful Dead-hiten Ripple er utrolig vakker. Denne samlingen er et funn for musikkelskere.

Flere nye plater

I tillegg til duettplatene har det vært et bra tilsig på god musikk i det siste. Jeg nevner disse:

Connie Smith - All american country. Jeg så og hørte henne i Njårdhallen i 1969. Hun holder seg godt (født 1941) og har giftet seg med den mye yngre Marty Stuart, tidligere svigersønn til Johnny Cash.

Mickey Gilley - Without you.

Bonnie Raitt - Takin my time

Jackson Browne - Running on empty

John Prine - Common sense

Willie Nelson - Naked Willie. Gamle innspillinger som er strippet for Nashville-sounden. Lekkert !

Countryduetter

Det er ikke så ofte kjente artister spiller inn duetter, men det skjer av og til. I min platesamling finnes det duettplatter med blant andre Elton John, Ray Charles og B.B. King, som alle har med seg forskjellige artister.

Det er kanskje i countrymusikken vi finner de fleste duettene. I min samling finnes for eksempel duetter med Johnny Cash og Willie Nelson (VH1 Storytellers), Waylon Jennings & Jessi Colter, Porter Wagoner & Dolly Parton og Porter Wagoner & Pam Gadd.

Jeg har nylig komplettert duettsamlingen min med Johnny Cash og June Carter Cash (Duets), George Jones og Tammy Wynette (16 biggest hits) og Kris Kristofferson & Rita Coolidge (Breakaway). Her er det mye smakfullt, både for de tøffe og de lettrørte.

John Hiatt: The open road

På Rockefeller i februar introduserte John Hiatt sin nye plate, og han spilte også noen av låtene fra den. Platen er i vanlig Hiatt-stil, gode tekster, flotte melodier og en fremføring som er typisk John Hiatt. Sangene hans blir bare bedre og bedre, jo oftere de spilles.

Lyle Lovett: Natural Forces

Det er sjelden jeg kjøper musikk til full pris. Kommer det nye plater jeg gjerne vil ha, føres de opp på ønskelista til jul, farsdag eller fødselsdag. Den siste plata til Lyle Lovett har stått på flere lister, og på siste bursdag kom den endelig i hus. Det er ikke tvil om at vår venn Lyle har en særegen stil, som det er en fornøyelse å høre på. Flott album.

Love Affair: The best of the good times

De fleste på min alder har låten Everlasting love i bakhodet et sted. Det var først når jeg leste Ragnar Hovlands Dr Munks popleksikon jeg ble minnet om gruppen Love Affair. Derfor skaffet jeg meg dette albumet, som inneholder en serie utsøkte poplåter. Gruppen hadde en fantastisk vokalist i Steve Ellis. Litt historieløse musikkjournalister påstår at Craig David er den yngste mannlige artist som har gått til topps på britiske hitlister. Dette er ikke korrekt, fordi Steve Ellis kun var 17 år da Everlasting love gikk til topps. Albumet inneholder blant annet Handbags & Gladrags av Mike D'Abo (Manfred Mann), som ikke står noe tilbake for versjonene til Chris Farlowe og Rod Stewart. En annen flott låt er The first cut is the deepest, som er skrevet av Cat Stevens (det var jeg ikke klar over). Steve Ellis er fortsatt på veien. På slutten av 60-tallet var det kun The Beatles som solgte mer i UK enn Love Affair. Denne plata hører hjemme i enhver platesamling med respekt for seg selv.

"Nye" plater siden sist

Platesamlingen utvides regelmessig, stort sett med gamle utgivelser. Her kommer en kort opplisting av godbiter som er kommet i postkassen min de siste ukene.

Dan Fogelberg: Souvenirs. Dan Fogelberg (1951-2007) er ikke så godt kjent i Norge, men hadde en stor produksjon av det som kanskje kan kalles vestkystmusikk. Han samarbeidet mye med gutta i Eagles, og Souvenirs er produsert av Joe Walsh, som spiller på alle låtene. Både Don Henley og Glenn Frey medvirker på et par låter. Det gjør også harmonispesialisten Graham Nash.

Chris deBurgh: Beautiful dreams. Chris deBurgh har vært svært populær i Norge. På dette albumet har han med seg London Session Orchestra og synger en rekke vakre sanger, blant annet Girl av Lennon/McCartney og sin store hit The Lady in red.

Jimmie Dale Gilmore and The Flatlanders: Unplugged. Jimmie Dale Gilmore synger utrolig bra (ligner litt på Willie Nelson) og lager mange sanger selv. The Flatlanders besto også av Joe Ely og Butch Hancock. Jeg har flere plater med Gilmore, som anbefales på det sterkeste.

Bobby Bare: The singles 1959-1969. Bobby Bare slo gjennom i Norge da han var her sammen med Jim Reeves i 1964. Han er fortsatt aktiv, og jeg viser spesielt til albumet The Moon was blue, som kom i 2005. The singles 59-69 inneholder 47 utrolige låter.

Carlene Carter: The platonium collection. Carlene Carter er datter av June Carter Cash og Carl Smith. Hun har vært gift med Nick Lowe og er selv en ypperlig countryartist, som også har opptrådt i Norge.

Bob Dylan: Highway 61 revisited. Dylan har for stor katalog til at jeg kan ha den komplett, men denne plata måtte jeg ha.

The Byrds: Turn! Turn! Turn! Med denne plata har jeg nesten komplett Byrds-samling.

Johnny Cash: At Folsom prison. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke hadde denne fra før, men nå er den der.

Rosanne Cash: The List. Far Johnny var overrasket over at Rosanne ikke kunne de gamle amerikanske sangene. Han laget derfor en liste over sanger hun burde lære seg. Dette albumet er fra denne listen. Flott !

Ellers har jeg fått en samling med Tommy Sands, Garman med Ole Paus og Den gamle veien med Henning Kvitnes og Jonas Fjeld.

Dr Munks popleksikon

På årets Mammutsalg kom jeg over en spennende bok jeg ikke visste om fra før, nemlig Dr Munks popleksikon av Ragnar Hovland, fra 2008. Det er en form for biografi, hvor Hovland skriver om sin platesamling. Han er en kjent forfatter og musiker, og skriver på et flott nynorsk. Det er en fornøyelse å lese denne boka, som gir meg mange gode tips når det gjelder min egen platesamling.

DvD: Return to Sin City - A tribute to Gram Parsons

Gram Parsons har fått æren for å ha oppfunnet countryrocken. Han har inspirert en rekke artister, med sine sterke låter og en følelsesladet og litt sprukken stemme. Han var medlem i blant annet The Byrds og The Flying Burrito Brothers. Gram Parsons brente lyset i alle mulige ender og døde i 1973, kun 27 år gammel. I 2004 ble det arrangert en konsert til hans minne, som finnes på denne dvd'en. En rekke artister deltar, og blant de mest kjente er Steve Earle, Dwight Yoakam, Keith Richards og Lucinda Williams. Sistnevntes versjoner av Sleepless nights og A song for you etter etter min mening konsertens høydepunkter. Kongegitaristen James Burton krydrer opplevelsen. Den anerkjente steelgitaristen Al Perkins er en del av bandet. Konserten anbefales på det aller sterkeste.

Urban Cowboy: Original Motion Picture Soundtrack

Jeg har ikke sett denne filmen, men kom tilfeldigvis over soundtracket. Når jeg så hvilke artister som er med, måtte jeg bare ha denne CD'en. Hva sies om folk som Jimmy Buffett, Dan Fogelberg, Bob Seger, Anne Murray, Bonnie Raitt med flere ? Albumet avsluttes med en duett mellom Linda Ronstadt og J.D. Souther. Vakrere kan det neppe bli. Dette albumet er ren nytelse.

Johnny Cash: Ain't no grave

Det foreløpig siste albumet i American-serien kommer i butikken i morgen, men jeg har hatt det noen dager allerede. Det sies forøvrig at det foreligger materiale nok til ytterligere et album.

American VI er et usedvanlig flott album. Stemmen er sterk, men rusten. Det er 10 flotte låter på albumet, og på meg gjorde For the good times, skrevet av vennen Kris Kristofferson, sterkest inntrykk. Mange vil også kjenne igjen Last night I had the strangest dream, som i Hep Stars versjon het I natt jag drømde.

Hør på en mann som har noe å fortelle !

Stephen Stills Manassas

Steven Stills startet grupen Manassas i 1971, sammen med blant andre Chris Hillman (ex The Byrds og The Flying Burrito Brothers)og steelgitaristen Al Perkins. Albumet Manassas er blitt geniforklart og besto opprinnelig av en dobbel-LP med 21 fantastiske spor. Dette er en viktig del av musikkhistorien, som alle bør nyte.

Trond Granlund: Pleasant surprise

Trond Granlund er for tiden best kjent som trubadur, og synger egne sanger på norsk. Han er en ypperlig forteller, som også lager gode melodier.

På 80-tallet sang han på engelsk og utga flere album som solgte godt. I min samling finnes The Ride, Stay the night og Hearts in danger på vinyl. Albumet Pleasant surprise fra 1981 er nyutgitt i serien Norsk på nytt, og Platekompaniet har nå solgt CD'en for under 50-lappen. Albumet lå i sin tid 25 uker på VG-lista og er meget bra. Allerede den gangen var stemmen både hes og sår, men det funker. Det er lett å høre at medlemmer fra Lava spiller, og selveste Rolf Løvland er medarrangør, og spiller i tillegg piano på noen av sangene.

Jeg anbefaler samtidig albumet Kommer tid, kommer råd. Trond Granlund er fra Manglerud og opptrer ofte i Østensjø-området.

John Hiatt og Lyle Lovett på Rockefeller

Søndag 7. februar var det stor stemning på Rockefeller, som hadde besøk av de ypperlige singer/songwriterne John Hiatt fra Indiana (bosatt i Nashville) og Lyle Lovett fra Texas. Konserten var akustisk, og begge er utrolig dyktige gitarister. De fikk det til å høres som de hadde et stort orkester med seg. Konserten varte i to og en halv time, og det var ikke lett å få kroppen til å roe seg da den var i seng lenge etter midnatt.

John Hiatt har skrevet flere topplåter enn de fleste er klar over. Han synger meget bra selv, men andre artister har hatt større suksess med en del av låtene, for eksempel Emmylou Harris, Bonnie Raitt og Buddy Guy. Størst inntrykk på meg har nok Riding with the King gjort. Den skrev han etter at han hadde grått fra seg da han hørte at Elvis var død. Hans nye plate kommer i mars og heter The open road. Hans forrige kom i 2008, Same old man (anbefales).

Lyle Lovett kom med ny plate sist høst (Natural Forces). Han synger på en meget intens måte som det er umulig ikke å bli rørt av. Den forrige plata hans, It's not Big It's Large fra 2007 er meget bra.

Dette er to gutter som gir valuta for pengene.

Hoel & Albrigtsen: Two rivers One road

Jeg ønsket meg bøker og musikk til jul, og fikk flest bøker. Den nye plata til Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen lå imidlertid under treet, og den var nesten bedre enn forventet. Hoel og Albrigtsen har samarbeidet i alle år, og i 1997 ga de sammen ut albumet Get together med mange coverlåter. Oppfølgeren inneholder 12 rolige, fine låter som de har vært med å skrive selv. Selv om Hoel er kjent for en del "svisker", er han en bluesgutt med Little Feat som et forbilde. Albrigtsen oppfattes kanskje som countrysanger, men er ganske så allsidig. Denne plata anbefales til en god rødvin på vinterkveldene.

Linda Ronstadt: Don't cry now

Tenk at søte Linda med den flotte stemmen snart er 64 år. Jeg har komplettert samlingen min med dette albumet fra 1973, produsert av John David Souther, som også har skrevet tittellåten samt 2 andre låter. Medprodusent er Peter Asher, som kanskje er best kjent fra duoen Peter & Gordon fra 60-tallet. Peter er bror til Jane Asher, som var kjæresten til Paul McCartney. Andre kjente låtskrivere på albumet er Don Henley, Glenn Frey og Neil Young. Blant musikerne finner vi mange kremgutter, f eks Herb Pedersen (kjent fra blant annet Desert Rose Band sammen med Chris Hillman) og Sneaky Pete Kleinow og Chris Ethridge fra The Flying Burrito Brothers. Albumet hører hjemme i enhver platesamling med respekt for seg selv.

Bra jobbet

Her er det mye å lære...

Countrykonserter i Njårdhallen

Jeg har alltid vært glad i ekte countrymusikk. Særlig på slutten av 60-tallet, mens Elvis fortsatte å spille i dårlige filmer, hørte jeg mye country. Jeg flyttet til Oslo i 1967, og Njårdhallen var byens konsertarena. Gunnar Eide hentet mange countrystjerner til Oslo. Jeg var på flere konserter i Njårdhallen, men etterhvert gikk de litt i glemmeboka. Nå har jeg forsket litt i gamle ting, for å finne ut hvilke artister jeg egentlig var på konsert med. Jeg husket selvfølgelig noen av dem. Jeg har fått litt hjelp av Rune Halland i Cruisin' Records, men det løsnet først skikkelig når jeg fant gamle treningsdagbøker. Der sto det om mye mer enn trening. Jeg gir med dette er kort oppsummering av konsertene jeg var på.

4. mars 1969
Buck Owens (1929-2006). Han er mest kjent for Bakersfield-sounden, og jeg antar at han hadde med seg The Buckaroos.

6. august 1969
Hank Snow (1914-1999), Johnny Darrell (1940-1997), Wille Nelson (1933-),Bobby Bare
(1935-), Skeeter Davis (1931-2004), George Hamilton IV (1937-), Connie Smith (1941-), Nat Stuckey (1934-1988), Country Fever og The Hillsiders (UK). Litt av en samling !

17.april 1970
Buck Owens, Buddy Alan (født 1948, sønn av Buck), The Hagers, Wanda Jackson (1937-),Billie Jo Spears (1937-), Don Rich & The Buckaroos. Konserten har jeg på CD, kjøpt hos Cruisin' Records.

12. september 1971
Johnny Cash (1932-2003), The Carter Family (Mother Maybelle, Helen, Anita & June), The Tennessee Three (Grant, Holland & Wootton), Carl Perkins (1932-1998), The Statler Brothers. Tilsvarende konsernt i København har jeg på DVD, kjøpt hos Cruisin' Records.

75 år - Leve Kongen !

Dette er en stor dag for alle fans. Elvis ville fylt 75 år. Han lever fortsatt, i alle fall i våre hjerter. Jeg anbefaler hans offisielle hjemmeside www.elvis.com og den norske fanklubbens side flamingstar.no. Jeg anbefaler alle å spille Elvis i dag, og alle andre dager også.

Samtidig gratulerer jeg David Bowie med 63-årsdagen.